The most important shift in contemperary philosophy is the recocnition that we are embodiede beeings, not just ghost or machines. Every facet of our existence-not just our emotions, but our thoughts, our beliefs, our memories and sense of the spirtual- is bound with our embodiment. This deep entaglement does not «reduce» conciousness to matter,. It elevates our idea of matter, so that we see it as the extraordinary thing it is, somehow capable of conciousness in all its manifestations.
Dr. Ian Mc Gilhrist temanummer av International Journal of Art Therapy: INSCAPE, 2014;19 (1)
Med Planck’s kvanteteori og Einsteins relativitetsteori kom et nytt paradigme hvor forestillingen om en objektiv virkelighet forsvant for erkjennelsen av at selv når vi observerer virkeligheten er vi involvert i å frembringe den situasjon vi observerer. Dette har fått stor betydning integrering av de vitenskapelige og humanitære disipliner og for en mer helhetlig forståelse av mennesket hvor både det fysiologiske og mentale system er i konstant utvikling i en sirkulær relasjon til omverdenen. Antonio R. Damasio og andre har også gitt viktige bidratt til vår forståelse av hva som skjer mellom tanker og følelser.(Descartes feiltakelse – Følelsen av hva som skjer- og -På leting etter Spinoza))
Det er mye erfaringsbasert viten om billedterapi men det er allikevel viktig å drive med forskning og å måle effekten av billedterapi. – Men som andre psykoterapeutiske studier er vanskelig å skille ut alle andre faktorer som kan ha innflytelse på terapien. På samme måte er det vanskelig å definere kunstens virkemåte og det pågår en diskussjon innen filosofien omkring dette tema. Den svenske billedterapeut Gerd Holmquist etterlyser et bredere syn på begrepet evidens-hun mener at det skulle gjøre det mulig å inkludere flere typer forskning og intervensjonsstudier ved vurdering av billedterapi. (Homquist, G. & Lundquist Persson, C. Skandinavian Journal of Psychology. 2011).
Frem til år 2000 var de studier i billedterapi som ble foretatt for få og for små til å ha slagkraft. Dette billede er ved å endre seg. Nyere forskning innen neuropsykologi, evolusjonspsykologi, arkæologi og sosialantropologi m.m. har kommet frem med resultater som kan overføres til ART therapy . Det er nå evidens for at billedterapi kan bidra til rehabilitering ved psykiske og fysiske lidelser og styrke livskvaliteten hos den enkelte.
I takt med at neurosciense har blomstret de senere årene har billeddterapeuter fått bekreftet det som de har erfart at grunnlaget for vår utvikling ligger i barneårene i kroppen, sansene og psykomotoriske erfaringer. Førspråklige erfaringer influerer oss hele livet . Derfor har nonverbale og symbolske aspekter ved billedterapi ideelle til behandling av lidelse som har sitt utspring i preverbale opplevelser i tidlig barndom og til alvorlige traumer senere i livet. Men vår hjeren formes hele livet og kunstopplevelser appelerer til alle aldre. Ved demens eller hjerneskader kan klienten stadig respondere til musikk, bevegelse,visuell kunst og narrative aktiviteter.
Den danske psykolog og kunstterapeut Karin von Dahler jobber med mindfullness . Hun henviser til neuropsykologisk teori om neuroplasticitet og psykoterapeutisk forskning som viser at psykoterapi er mest effektive når de er:
- Opplevelsesorienterte
- Sansebaserte – og
- Gir mulighet for å gjenta – Opplevelser, som forankres i kroppen -sansene-engasjerer oss mer og opplevelser som gjenntaes blir dypere forankret (Siegel, Damasio). Dette gir en god indikasjon for de skapende terapier. Men en god terapeutisk allianse må ligge i bånn og gir den beste forutsetning for utfallet .
Mentalisering er et nytt intellektuellt rammeverk for å forstå psykisk kompetance og helse . Her kommer billedterapi inn som et viktig bidrag. I boken av Evang, A. (2007)Tankebilder, hjerne, følelser og styring , Cappelen akademisk forlag skriver han at evnen til mentalisering kan utvikles gjennom «på lissom lek» i leketerapi og henviser til Fogany og hans medarbeidere som mener at alle former for psykoterapi for personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser kan bedre evnen til mentalisering .Videre skriver Evang :»Mentalisering , med den følgende symboliseringsevnen, gir mulighet for å bearbeide belastninger gjennom «late som «lek , symbolsk tegning og maling, eventyr, dagdrømmer, fantasier eller andre former for indre prosesser. (Evang,A 2007 s.83) se også Skårderud F. , Karterud, S: Å forstå seg selv og hverandre-intet mindre. Introduksjon. I Bateman A, Fogany P, red. Mentaliseringsbasert terapi for borderline personlighetsforstyrrelse. En praktisk veileder. Oslo: Arneberg Forlag, 2007
Nyttige lenker og publikasjoner:
http://www.routledgementalhealth.com/artstherapy bringer siste nytt innen Art Therapy ww.arttherapy.org Hjemmesiden til- AATA- den amerikanske billedterapiorganisasjon- under kapitlet : Outcome studies
http://www.baat.org/atprn.htlm Et forskningsnettverk innen de engelske billedterapeuters forbund (BAAT).
http://marneyschorr.webs.com/artneuroscience.htm
Schorr, Marney: Art & Neuroscience: Recent Findings. En kort oversikt over neurovitenskapelig fund frem til 2012.Samt en oversikt over forskning innen trauma hos ungdommer (Malchoidi 2008)
Sverige :
ww.bildterapi.se Den svenske bildterapiforenings hjemmeside som har en fyldig utdypning av forskning v. Birgitta Englund med nyttige lenker og referenser
Egberg Thyme, K. (2008) What do you see?. Studies on time-limited psychodynamic art pscychotherapy. Doktoravhandling, Umeå universitet, Institusjon för Klinisk vetenskap. http://www.avhandlinger.se/avhandling/31e58c82ac/
Norge:
Ziesler, A.A.(1993). Art therapy- A meaningful part of cancer care. Journal of Cancer Care,2, 107- 111.
Meyer DeMott, Melinda.(2007) Repatriation and testimony- Expressive Art therapy . (doktorgrad, 2007 Oslo . Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NKVTS) http://www.nikut.org
I 2015 har billedterapiutdanningen ved HiOA i fått vitenskapsteori og forskningsmetodikk bakt inn i pensum slik at studentene får mulighet til å gå videre til en Master etter endt bachelor grad.
Valgfritt pensum for billedterapistudentene ved HiOA for emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode 2014:
Gilroy, A. (2006). Art Therapy, Research and Evidence-based practice. London: Sage Publications
Montag, C., Haase, L., Seidel, D., Bayerl, M., Gallinat, J., Herrmann, U., Dannecker, K.(2014).
A Pilot RCT Psychodynamic group Art Therapy for patients in Acute psychotic Episodes: feasibility, Impact on Symptoms and Mentalising Capasity, Plos One November 2014, 9(11) 1-11
Schouten, K. A., de Niet, G., Knipscheer, J.W., Kleber, R. J., Hutschemaekers, G. J. M. (2015). The Effectiveness of Art Therapy in the Treatment of Traumatized Adults: A Systematic Review on Art Therapy and Trauma. Trauma, Violence and Abuse, 2015, 16(2) 220 – 228
Rhondali, W., Lasserre, E., Filbet, M. (2012) : Art Therapy among palliative care inpatients with advanced cancer. Palliative Medicine, 2012, 27(6) 571 – 572
Nordnes, B (2014.) Mødre – fjorten år etter: Deltagelse i kunst- og uttrykksterapigruppe for mødre til barn med nedsatt funksjonsevne. Ergoterapeuten, nr 1, 2014.
Island: Ottarsdottir, Unnur G. Phd.degree fra the University of Hertsfordshire i England. Studie i Reykjavik av effekten av billedterapi for barn med lærevansker. www.unnur.net
Finland:
Rankanen, Mimmu: Client`s positive and negative experiences of experimental art therapy group process. http://www.researchgate.net/profile/Mimmu_Rankanen
Danmark:
Teglbjærg, Hanne .S. (2009): Kunsterapi i psykiatrisk behandlingmed særlig fokus på schizofreni. Ph.d.-avhandling. Det sundhedsvidenskabelige fakultet, Aarhus Universitet.
Skov, Vibeke (2013): Kunsterapi : En forebyggelse mot depression.(Phd thesis) (Tidsskrift for psykoterapi, nr.1 2015) http://www.Kunstterapi.dk
Bøker:
Caplan, Frances F. (2000) Art, Science and Art Therapy- Repainting the Picture. Jessica Kingsley Publisher London and Philadelphia.
Denne boka slo an tonen for å fremme forskning innen innen billedterapi. Caplan bygger på biologi, evolusjon og hjerneforskning som hun relaterer til teorier omkring kunst og billedterapi. Hun mener at det er vitenskapelig evidens for at den universelle impulsen til å skape er nedlagt i våre gener og at kunstrelaterte aktiviter tilfredsstiller noe dypt i mennesket – Videre at slike aktiviter styrker fellesskap som hadde en viktig overlevelsesverdi i menneskets historie. Hun skriver at de fleste barn spontant deltar i kreativ skapen og lek og at dette fremmer utviklingen. Hun skriver at skapende arbeid hjelper oss til å organisere våre tanker og opplevelser slik at de blir meningsfulle – at det kan gi en alternative til kommunikasjon utenom språket. Hun mener at kunst har en unik kvalitet som kan berøre oss og tilføre en dybde i en terapi . – Og endelig, at muligheten for Flow-opplevelser er viktig for livskvalitet.
Hass-Cohen, Noah and Carr, Richard, red..(2008) Art Therapy and Clinical Neuroscience. Jessica Kingsley Publisher. London and Philadelphia
Boka gir en grunnleggende informasjon om hjernens strukturer og funksjoner som er relevante for billedterapeuter. En rekke forfattere belyser hvordan billedterapi virker i forhold til immunsystemet, nervesystemet og stofskiftesystemet samt i forhold til det visuelle og motoriske system. I boka fremheves en integrert « body-mind» tankegang og viser hvordan billedterapi kan bidra til: stimulering, affektregulering , velbehag, styrking av selvet. – Videre hvordan de cortikale funksjoner kan stimuleres gjennom sensoriske opplevelser i billedterapi og bidra til å utvikle relasjonelle ferdigheter. Og endelg hvordan billedterapi kan stimulere de høyere hjernefunksjoner til å hemme og utviske betinget frykt og angstrespons som skapes i de lavere hjernestrukturer . Det presenteres eksemper fra praksis på hvordan en kan anvende denne nye kunnskap i billedterapi for å fremme psykososial fungering i tilknytningsterapi, psykoneuroimmunologi, ved posttraumatiske lidelser, alzheimer m.m.
Malchiodi, Cathy. (2008). Creative interventions with traumatized children. New York: Guilford Press.
Boken handler om både den fysiologiske og den psykologisk komponent ved traumer i barndommen , spesiellt hos barn med alvorlige traumatiske tilknytningsproblemerpga misbruk og neglekt. Den tar for seg individuelle forskjeller i forhold til tilpasning og mestrings strategier. Videre om hvordan PTSD kan oppstå når den implicitte (sensoriske og emosjonelle)hukommelse om traumet ikke har tilgang til den explicitte hukommelse, således at det ikke er forbindelse til språket. Derfor har ikke-verbale modaliteter som feks. billedterapi bedre effekt enn verbale terapier i arbeid med klienter som har vært utsatt for alvorlige traumer over lengere tid.
Tidsskrifter:
Det engelske tidsskriftet International Journal of Art Therapy: INSCAPE
http://www.tandf.co.uk/journals/authors/rartauth.asp
Det engelske tidsskriftet International Journal of Art Therapy: INSCAPE, 2014; 19 (issue 1) omhandler Art Therapy and neuroscience og 3 artikler kan nedlastes uten betaling.
Pink S. Hogan, S. Bird, J. Intersection and inroads: art therapy’s contribution to visual methods. International Journal of Art Therapy: INSCAPE, June 2011; 16(1): pp.14-19
Artiklen handler om et syn på billedterapi som en interdiciplinær praksis. Og viser nyere utvikling innenfor antroplogi og etnografi. De henviser til ny neurologisk viten om at vår fenomenologiske opplevelser ikke består av atskilte sanseopplevelser, men isteden en sammenhengende multisensorisk verden der lyd, lugt,smak, lys og berøring smelter sammen. For billedterapeuter betyr det at skapende arbeid er en prosess som engasjerer alle sansene. Videre ser de både den skapende prosessen og refleksjonen omkring som en multisensorisk og «embodied» prosess. Og beskriver hvilken betydning dette har for interaksjonen i billedterapi- grupper både på det dynamiske og etiske plan.
Nave, Francesca. (2010) Image: reflection on the treatment of images and dreams in art psychotherapy groups. International Journal of Art Therapy: INSCAPE, June 2010;15 (1): pp.13-24 Forfatteren henviser til Lois Oppenheim (2005) som mener at drømmer og kreative aktiviteter er sammenlignbare neuropsykologiske fenomener og at begge disse kan gi tilgang til kunnskap som en ikke har vært klar over ved å bygge bro mellom bevisst og ubevisst tenkning.
Videre ser hun på kreativitetens dynamikk , idet hun mener at kreativ tenkning fremmer homeostasis som en viktig komponenet for å gi en følelse av indre sammenheng . Hun bygger videre på David Maclagan’s (2005) arbeide om imagination som viktig for evnen til å kunne leke «på lissom» , til å symbolisere og til å utvikling av mental plasticitet .
Learmonth, Malcolm. (2009) The evolution of theory, the theory of evolution: Towards new rationales for art therapy. International Journal of Art Therapy: INCSCAPE, June 2009; 14 (1): pp. 2-10
Den britiske billedterapi psykoterapeut Malcolm Learmonth bygger på arbeider av Ellen Dissanayake og Stephen Mithen og evolutionær psykologi som viser at helbredelse gjennom kunst har dype røtter i menneskets historie . Han henviser til tidligere og nåværende tenkning om det å fremstille kunst som en adaptiv prosess både i evolusjonær og personlig forstand . Han henviser videre til tilknytningsteori som grunnlag for forståelse av en terapeutisk relasjon som en nøkkelt til effektiv terapi. – En av de meste robuste fund i psykoterapi forskning er at en god terapeutisk allianse er den beste forutsetning for å lykkes med terapien. (Holmes 2002) . Learmonth mener at -det at vi har utviklet oss til ikke bare å være i stand til å tilknytte oss og bli i stand til å handskes med atskillelse og tap – men til også å være et skapende menneske åpner opp for muligheten innenfor skapende arbeid i terapi. Setter vi de to ting sammen får vi et sammenhengende grunnlag for billedterapipraksis .( Learmonth, M. 2009)
Det amerikanske tidsskrift: The Art Therapy: Journal of the American Art Therapy Association http://www.tandfonline.com/toc/uart20/current – har flere artikler som kan nedlastes fritt
Lusebrink,Vilja B. (2004) Art Therapy and the Brain: An Attempt to Understand the Underlying Process of Art expression in Therapy. Art therapy: Journal of the American Art Therapy Association,21(3)pp.125-135
Henviser til tidl. Arbeider om de forskjellige nivåer i «Expressive therapies continuum»(Lusebrink 1990,1991). Artiklen handler om noen av de grunnleggende strukturer og funksjoner i hjernen som kan være av interesse for billedterapeuter. Hun skriver om 4 hovedområder 1: Hjernefunksjon og
områder i hjerne er spesialiserte for bestemte oppgaver på forskjellige nivå i forhold til kompleksitet. De fleste perceptuelle stimuli bearbeides parallelt og ubevisst. Men deler av prosessen styres ved kognigsjon og selektiv oppmerksomhet (top-down). 2: Hjernestrukturer har forskjellige veier for bearbeiding av visuell og motorisk informasjon og minner. Billedterapi er unikt middel til å dra nytte av forskjellige alternative veier ved bruk av forskjellige materialer. 3: Billedterapi gir mulighet for å velge ut og vektlegge bestemte og forskjellige aspekter ved visuell informasjonsbearbeiding. 4: Billedterapi gir mulighet til å bruke grunnleggende sensoriske elementer i bearbeiding av informasjon og følelser.
Hinz, Lisa D. Walking the line between passion and caution in art therapy: Using the expressive therapies continuum to avoid therapsit errors. Art Therapy: Journal of the American Art Therapy Association,25(1)pp.38-40 Hun mener at kunnskap om The expressive therapies continuum kan hjelpe terapeuter i sit arbeide og at det er viktig at terapeuten er oppmerksom på egne preferenser.
Netzer, Dorit.(2009) From Linear to Imaginal: Chosing Research Metods to Inform Art Therapy Practice. Art therapy Journal of the American Art Therapy Association, 26(1)pp.38-41
Forfatteren deler av sine erfaringer med forskning for sin master grad hvor hun brukte en kvalitativ, heuristisk (sokratisk, dialektisk)-metode. Deretter forteller hun om hvordan hun 10 år senere valgte en en mer Intuitiv metode for sin doktorgrad .
Oppdatert: juni 2015